Fenomenal statistikk er registrert basert på gruppespillet i VM i Nord-Amerika. Ni av ti afrikanske lag gikk videre til sluttspillet i turneringen. Bare Tunisia-laget forlot VM, som hadde byttet hovedtrener allerede etter første runde av gruppespillet og hadde ikke særlig tro på noen gjenoppstandelse fra asken. Hvem skulle ha trodd at afrikanerne ville spille betydelig bedre, og at andelen som når sluttspillet ville være høyere enn for europeiske lag. Elfenbenskysten ble en av de mest fremtredende på sitt kontinent. De startet VM-2026 med en sliteseier over Ecuador, og Nicolás Pepe og hans lagkamerater viste seg i full prakt i møtet med Tyskland. De scoret først mot fire ganger verdensmesterne, kunne ha forbedret ledelsen, men lot tyskerne utligning på grunn av ren klasse, og i tilleggstiden før andre omgang snappet de seieren. I siste runde av gruppespillet slo Elfenbenskysten Curaçao, noe som ga dem plass i sluttspillet fra andre plass. «Elefantene» har vist seg som en fysisk sterk, disiplinert og fryktløs gruppe. Mot sin første motstander i sluttspillet vil de helt sikkert ha full kontroll over seg selv. Norge hadde tatt med seg sitt beste lag noensinne til Nord-Amerika. I hver linje har laget ledere som kan nevnes både på europeisk og til og med verdensarena. Gruppespillet ble gjennomført på en imponerende og effektiv måte. Seirene mot Irak og Senegal var tydelige og resultatorienterte. Tapet mot Frankrike var et resultat av spillerrotasjon. Ståle Solbakken ga de beste spillerne hvile og var ikke knyttet til resultatet i kampen om førsteplassen, og aksepterte opprinnelig andreplassen. På den ene siden hadde nordmennene allerede 'smakt' på den afrikanske spillestilen ved å slå Senegal-laget 3-2, som ikke var langt bak Elfenbenskysten. På den annen side kan mangel på erfaring med sluttspill påvirke nordmennenes selvtillit hvis noe skulle gå galt. På sin side er Elfenbenskysten nettopp det laget som kan skape problemer. Afrikanerne vil i det minste ikke tape motstanderen i ordinær tid.